Anne Lande & co er "HELT NÆR" -

TEKSTENS YDMYKE TJENERE

Fra magasinet JAZZNYTT 04 2009 ved Astri Vannebo:

Foto Bjørn Stendahl

De sier de befinner seg i grenselandet mellom viser og jazz. Vi møtte dem på Jazzfest, og ett er sikkert;Her stiller instrumentalistene seg respektfullt i skyggen. Her er det teksten som skal fram. Stor stas og etFprivilegium for en sanger og tekstformidler, mener Anne Lande om det å få samarbeide med jazzmusikere som Per Husby, Konrad Kaspersen og Odd André Elveland.

LITTERATURHUSET -
Tidligere hadde vi overvært lanseringen av prosjektet ”Helt nær” som for å understreke tekstens sentrale plass, var lagt til Litteraturhuset i Oslo, hvor budskapet gikk rett i bringa på en fullsatt sal i alle aldere. Siden traff vi gjengen under festivalen i Trondheim. I ettertid har de også gjestet Kongsberg Jazzfestival, og til høsten blir de å høre på flere jazzklubber. Stuerent også i jazzkretser, altså, der de på sitt vis vaker i randsonenmellom ulike stilarter.- Det er mange språk i musikken. Vi har valgt å forkusere på det tekstlige.

SAMSPILL og DEN GODE KAPELLMESTER
Likevel har hver og en av musikernebidratt sterkt underveisog har en like sterk identitet i fellesproduktet som jeg har. Jeg opplever at de spiller veldig opp mot teksten, sier Anne Lande, og underslår ikke at de også kan ha hatt sine drakamperunderveis i prosjektet, hvor de kan ha vært klart uenige om musikalske veivalg.- Men neste dag har Per kommet opp med en fjerde løsning, som inkluderer alle de øvrige forslagene.Per er den gode kapellmester, og veldig kreativ i arrangørrollen, sier hun.Sammen med Per og enkelte andre musikere, utga hun sin første CD, ”Sakte sanger” , for tre år siden, og kalte den da et lite bidrag til å skape motvekt mot all støyen og hastverket i vår bråkete tid.

EI NY STEMME I MUSIKKLANDSKAPET
”Eit album du må ha eit hjarte av stein for ikkje å bli glad i ” skreiv Rooar Helgheim i Dagsavisen den gangen. Tre år senere lar han seg igjen beta: ”Det er så mykje vakker musikk i verda, og venleik forgår ikkje, men det er noko med varleiken i handsaminga av han som skin gjennom på dette albumet, der Anne Lande verkeleg er ei ny stemme i musikklandskapet”.

MINIMALISTISK - RO
Respekt for teksten”Helt nær” underlegger seg en nesten salig livsfilosofi, hvor vi oppfordres til å stanse opp, lytte, føle og reflektere. Musikerne ler og sier at det er det som er greia her; å ikke spille mer enn høyst nødvendig. Tekstene er på norsk, og ordene skal fram. Som i ”Det hende je tenkje..”, der hun som Radka Toneff før henne, gjør Kurt Weill og Maxwell Andersons: ”Lost in the Stars”, bare her på herlig hedmarksk!- Teksten blir som en motor for det vi driver med, beskriver Per og forteller at Anne og han lyttet en del til bl a Nat King Cole i denne prosessen, i forsøket på å knekke koden for musikkledsagende tekstformidling. – Han synger så subtilt rytmisk, og bruker ikke minst pauseneslik at ordene kommer fram på en helt unik måte.Samtidig er Per klar på at den tilnærmingsmåten de har valgt, bare er én av mange uttrykk innen jazzvokalbegrepet.

PÅ NORSK - fordi jeg liker det
Fra å gå en smule motstrøms i den første Cden, er Anne Lande, med sine norske tekster, ganske utlisiktet blitt nærmest hyperaktuell og trendy. Fra at alt må være på engelsk, synes en ny greie å være på gang. En nokså fersk undersøkelse viser at 77 % av befolkningen mener at musikk med norske tekster nå er blitt mer akseptabelt, og at – i alle fall innenfor popmusikken – et økende antall artister plutselig våger å synge på norsk. Gramart – Grammofonartistenes forening – samarbeider nå med Språkrådet for å kartlegge og og styrke norsk språk i populærmusikken Språkrådets mål er at norsk skal brukes i alle deler av samfunnslivetogså i framtida. – og ikke bli tilsidesatt av engelsk. I lys av dette blir jo Anne som rene foregangskvinne å regne!
-Jeg skriver og synger på norsk fordi jeg liker å gjøre det. Jeg kan være meg sjøl. Bildene kommer så nær meg, og jeg får mye større frihet når språket er så kjent for meg, sier hun.

SVART BELTE I VISEKOMP - ordet må få litt fred
Her er mye Prøysen, mye Anne original – og en del oversatt. Per er kapellmester, arrangør og komponist. Og bassisten lokker de ned fra det høye nord. Kaspersen har "svart belte i visekomp", som Per sier. Konrad filosoferer stillferdig over forholdet mellom ord og toner:- Å spille til ord innebærer å la ordet få leve sitt liv. Ordet må få litt fred. Vi må ikke

forstyrre det for mye. Vår oppgave er å bidra til å bære ordet frem, gjennom å skape åpne rom, med plass også for pausene – og ventingen, sier han. Rett mann på rett sted? Konrad er en lite travel bassist, og da ment i verdens mest positive betydning, bekrefter Per.



HAMAR ARBEIDERBLAD
skriver her om samarbeidet mellom Anne Lande og Kristin Skrivervik

×

For i tråd med tittelen “HELT NÆR” ledsages CDen av en innstikksbok laget av Anne i samarbeid med Kristin, der detaljer fra Kristins vare og filigranspregede arbeider benyttes som omramming og bakgrunn for tekstene.

Anne Lande og Kristin Srivervik er begge fra Hedmark. Nå er de naboer på Nesodden.
- Vi satt og snakket sammen en lang sommernatt på min veranda og oppdaget at våre tanker møttes på en spesiell måte i dette: Kristin er på jakt etter lyden i bildene, mens jeg leter leter bildene i musikken, sier Anne Lande. Det var slik det startet.

NORSK TEKSTER
Det musikalske uttrykket påplata er - i likhet med deres forrige plate ”Sakte sanger” fra 2006 som høstet gode kritikker - lavmælt og nært i grenselandet viser/jazz. Såvel i musikkarrangementer som i lydproduksjon har tekstformidlingen stått i en sentral posisjon – og gruppen vurderte en stund å bruke bandnavnet “Norsk Tekstorkester”.
Tekstene og oversettelsene på plata er ved Alf Prøysen og Anne Lande, og alle er på “Prøysenmål”.
- Jeg har vokst opp på Hamar og har fått Prøysen inn med morsmjølka, sier Anne.
- Da jeg var liten gikk det mest i Hompetitten, Bakvendtland og Blåbærturen. Mine foreldre sang og fortalte. Etter hvert som jeg ble eldre har jeg oppdaget nye sider ved Prøysens forfatterskap. De inneholder så mange bilder, har flere lag og undertekster, -og samtidig gjerne et lite smil på lur. Dessuten har jeg etter hvert som jeg har blitt eldre ønsket å synge stadig mer på norsk fordi teksten og bildene som tekstene vekker i meg da kommer mye nærmere meg. Prøysens “nære og liketille” språkunivers har inspirert meg til å skrive tekstene på min variant av Hedmarksdialekt og flytte scenene i sangene til hjemlige strøk.
- Det at tekstene på plata er på hedmarksdialekt henter inn noen dype røtter i meg, forteller Kristin som har foreldrene sine i Nordøsterdal.

BILDER, KONTRASTER OG SAMSPILL
Kristin forteller videre om bildene som følger musikken:
- Dette arbeidet har vært så kontrastfyllt. Bildene har blitt til i en en grafisk presse. Denne kraftfulle fysiske, rent tekniske prosess med å lage disse bildene står i så sterk kontrast til det som står igjen.; det skjøre og gjennoms kinnelige, det krakelerte. Disse bilden har vært bortgjemt så lenge og ikke funnet plassen sin før nå. Jeg har kjent dem lenge, og jeg er veldig glad i dem. For meg er det veldig spesielt at de nå har funnet sin vei ut i verden gjennom dette samarbeidet. Det måtte på en måte et slikt møte til for at det skulle kunne skje. Dette møtet innebærer for meg hele prosessen med alle våre samtaler, prosjektet ”HELT NÆR” med det skjøre i musikken – og det sterke i det stille. Nå kjenner jeg bare glede over at disse bildene har “kommet hjem”.
Kristin forteller om samspillet hun har med Anne og Per:
- Jeg fasineres av denne musikken som våger å la stemme og lydbilde stå så nakent og krakelert, at den våger å la det stå så stille og sprukkent. Det er i stor grad dette vi har møttes på, det å våge og det å ville og samtidig være så tydelige på dette, som en kontrast til det støyende i verden.
- Jeg er veldig begeistret for disse stille bildene til kristin, forteller Anne. De er så vakre og hemmelighetsfulle. Hvis man går helt nær innpå dem kan man oppdage mye rart; for der inne i bildene finnes en helt egen verden – som gir meg opplevelse av en rekke små og store historier og betraktninger - og der midt inne i de vare lavmælte bildene kan man plutselig være vitne til stor dramatikk.

MUSIKKEN
Musikk på plata er laget av bl.a. Per Husby, Kurt Weill og Tom Jobim. På repertoaret finnes norske (”hedmarkske”) versjoner av “I’ve grown accustomed to his face”, “Lost in the stars” og “Over the Rainbow” side om side med et knippe kjente og ukjente Prøysentekster, samt nyskrevet originalstoff av Lande/Husby. Musikerne som er med på plata og på konserten den 15. mai er håndplukkede: Konrad Kaspersen på bass og Odd André Elveland på tenorsaxofon.

Tegning: Kristin Skrivervik
Klikk på bildet under for å høre sangen Slipsteinsvæilsen fra plata HELT NÆR
Eksempler på Kristin Skriverviks illustrasjoner til albumet HELT NÆR

Anne Lande & Per Husby presenterer sitt album SAKTE SANGER 2006

×

SAKTE SANGER - fra Prøysenland til Copacabana

- Vi lever i en bråkete tid der ting går i høyt tempo og det er mye støy.   Denne CDen er vårt lille bidrag til å skape en slags motvekt mot alt dette hastverket.

            Slik beskriver duoen Anne Lande (sang) og Per Husby (piano) sitt CDprosjekt “Sakte Sanger”, som i disse dager slippes ut på markedet. Sammen med musikere som Bodil Niska og Odd Andre Elveland på tenorsax, Arve Henriksen på trompet og Atle Sponberg på fiolin presenterer Lande/Husby tekster av Alf Prøysen, Inger Hagerup og Kjell Aukrust, ofte med nyskrevne melodier av Husby. I tillegg bidrar Lande med egne tekster og oversettelser av Antonio Carlos Jobim, Jacques Prevert og Abbey Lincoln.

            - I dette prosjektet er tekstmaterialet veldig vesentlig, sier Lande. Vårt ærend er det stille, det vare og undertekstene – ting vi ofte ønsker å uttrykke, men ikke alltid får til. Vi bombarderes i det daglige med fremmedspråklige uttrykk der nyansene og innlevelsesmulighetene for mange blir borte. Derfor har det vært viktig for oss å holde oss til norske tekster. Spesielt morsomt har det vært å finne fram til mindre kjente ting av Prøysen og Aukrust, der det kommer fram sider hos disse to som kanskje ikke alle kjenner til.

            Lydbildet er nakent og gjennomsiktig. Duoen utvides til trio ved hjelp av kontrabass (Terje Venaas/Stig Hvalryg) eller en gjestesolist – og i et tilfelle dukker en strykekvintett opp.

            - Jeg liker å jobbe i en slik form, sier Husby. Selv om det er krevende, får man bedre tid til å tenke seg om. Man oppnår lettere en nær og direkte kommunikasjon, der mulighetene er mange samtidig som man bevarer roen over det hele.

            Mens Per Husby har mange produksjoner bak seg, er dette Anne Landes første CD. Et fellestrekk er at de stiller med mange års livserfaring som ballast, noe Lande i denne sammenhengen ser som en stor fordel.

            - Nå som jeg har levd en stund og opplevd mye har jeg blitt fortrolig med en større del av fargepaletten og klangregisteret av tilstander og følelser. Utfordringen er å kunne hente uttrykke fra dette registeret i fortolkning og formidling av musikken og tekstene, sier hun.

            Når det gjelder å karakterisere musikkstilen blir begge litt usikre. Knut Borge beskrev CDen som en reise ”fra Prøysenland til Copacabana”, sier Per. Egentlig ligger vi vel i et slags grenseland mellom jazz og viser, som forhåpentligvis kan nå ut til flere enn de spesielt interesserte. Vårt ønske har i hvert fall vært å presentere et musikalsk/tekstlig uttrykk som mange kan identifisere seg med og ha glede av.

         MUSIKK TEKST OG BILDE


«Den lille gutten og sorgen» tegninhg av Trude Hellesø

        Sammen med CDen følger et lite hefte med alle tekstene. Heftet er gjennomillustreert av billedkunstner Trude Hellesøs fine transperente tegninger.
Les mer om TRUDE HELLESØ og hennes store engasjement  beskrevet i hennes eget foretak som presenteres på hennes nye nettsider