Tegninger: Kristin Skrivervik
Fra albumet
HELT NÆR:
(2009)
HELT NÆR
(so strange)
(tekst Anne Lande / musikk Per Husby)
helt nær
væla var mjuk og mild
du var her
full ta lys
en ild
i ditt sinn
så sterk og fri
i sky
nesten blind
du
nå
etterpå
er
overæilt
- og inga stæind
høre du kjæm -
lett og gla'
ekko ta ting du sa
regndråper på bjørkebla'
helt nær
huden din gyllen varm
sammarsvær
og ditt kinn
skuggen din
itte du
fordi du er
itte mer
men je høre
du ler
høre regn og vind
i trær
vind stryk gønnom bjørketrær
helt nær
huden din varm
du er
sammarsvind
mot mitt kinn
skuggen din
itte du
fordi
du er
itte her
men du er så nær
du er regn og vær
så nær
STILNET SANG
(A song you’ll never sing)
(tekst Anne Lande / musikk Per Husby)
fristen er over over
og lykkehjulet spinn
tida er inne -
det kæin bli je som vinn
et kort sekund
høll pusten
og mens du sakker farta
dæinse tall i ring
kæinskje je træff på deg rundt neste sving..
av og tell
har je hell
lykketreff i et spell
lys og gla’ -
da du sa: denni sang vil je ha
vi vinn øss en venn
sola dæinse – måner ler
her vil vi vara...
....men så dreies hjulet en gong tell...
dager går
høst og vår
mens je langsomt forstår
inga sang
inga skatt
for du kjæm æiller att
for skjebnehjulet går og går
og tar og gir og rår..
og brått er æillt forbi
og je er fange i
et lite vindpust
stille sang
og poesi
-
ja, skjebnehjulet går og går
og tar og gir og rår...
et vindpust stryk forbi
en liten melodi
en enkel etterklang
ta søt melankoli
UMERKELIG
(“I’ve grown accustomed to her face” fra 'My fair Lady')
(norsk tekst: Anne Lande)
bære en liten bagatell
helt uten ståk og strev - og spell
det gjekk umerkelig og nett
et smil, et blonk - så lett
du kom åt meg - og gjekk din vei
det spelle inga rolle nå
det må du endelig forstå
je har belage meg på detti
je er itte sår hell sur
je er da mesta letta
for je trivs itte i bur
så godt og fredlig det ska bli
så godt å vara fri
når detti er forbi
*
her er det stilt og rent og fritt
nå kæin je samle mej om mitt
det gjekk umerkelig og lett
og vægen vart så rett
je undres på - henn du er nå..
du var så stri og sta og vrang
og kunne krangle dagen lang
nå slæpp je bråket ditt og rotet ditt
for plassen din er tom
livet rusle videre
je har mitt ege' rom
men åffer lure je sånn på
henn du er nå -
og åffer væla vart så grå
DET HENDE JE TENKJE
(Lost in the stars)
(norsk tekst Anne Lande)
før Skaperen laga sjø og læind
låg en stjernehau i hass digre hæind
og dom rann milla fingra som korn ta sæind
da ei lita stjerne forsvæin.
og Vårherre lette i mørke natt
etter vesle stjerna - den lille skatt
da hæin endelig fæinn’a, så love hæin att
hæin sku passe på ’a nå
Ja, en menneskje - hæim kæin finn seg i
litt motgang, skyer og mørketi’
om bare Skaperen følje me’
høll’n lunt i hæinda si
nå har je traske i natt og dag
tell aua verke og tanka gnag
for det hende je tenkje at vi er forlatt
at Skaperen glømme si stjerne att
og vi driv i ensomme natt
stjernevei
glømt ta deg
gjønnom mørke lei
og vi driv i ensomme natt
TELBARSATT
(tekst Anne Lande / musikk Per Husby)
lån meg mitt hjerte telbarsatt
den delen som du ennå har
og la meg få gi det ei tone
som tegn på det engong som var
din lek med mitt mjukete mjuke
er over for nå blir jeg fri
og kjølig og verdig vil møte'
for deg og meg heretter bli
je grudde og kvidde meg lenge
fordi je så væl kunne sjå
at når denni dæinsen er over
så ville vi begge to gå
å gjør det øss tell- å var vitsen
med vægstykje sammen med deg
når itt'no vesentlig mangle
når du dræg i væg uten meg
-
berre ei lita stund nå
så glir også detti avsted
akkurat nå er det stille
for hjerte mitt kvile i fred
OVER REGNBÅGÅN
(Over the Rainbow - fra 'Trollmannen fra Oz')
(norsk tekst Alf Prøysen - og Anne Lande)
Alf Prøysen oversatte hovedtema
som han skrev på bokmål
for Oslo Nye teaters oppsetning
der Wenche Myhre sang
Anne Lande, som har skrevet versene og outroen -
samt oversett Prøysens bokmåltekst til dialekt -
med vennlig tillatelse fra Elin Prøysen
VERS:
når hele væla er vond å vara i
og gråvær sig inn over sinn
merkes streif av en varlig vind
mens hele væla er full ta tårer
æille byens gårder regne ned
dæinse regnbågån på tå
maler vægen du kæin gå
helt tel himm’lkvælven blå ............
HOVEDTEMA:
over regnbågån sveve
drømmelæind
like dunlett som kvite
fnugg frå en løvetæinn
over regnbågån der er
himmel’n blå,
æille drømmer vil vise
vægen dit du kæin gå.
Je ville kviske tell ei stjerne:
bær meg bortenfor den mørke skyen
dit ingen tårer finns,
der je kæin slæppe kjas og mas
og skorstiensrøyk frå byen
over regnbågån vil je
strekke meg
og bak den vil je gå
og der finne lykkas lei
OUTRO:
hvis blåfugl liten flyg av sted
bak regnbågån - så kæin fel je bli med..
KJÆRLIGHETA MI
(tekst Anne Lande / musikk Per Husby)
den gong je var lita
var je fange inn i drømmelæind
eventyr og hæind i hæind igjønnom træl og trengsel
kvitebjørn Kong Valemon og ridderen på hesten
Per og Pål og Askeladd og hele brøllupsfesten
gode fe
vil følje med
og sørge for at store ting vil skje
Askepott i Armodslæind frelses ut og vinn sin mæinn
og je
vart reve’ med
og trudde prinsen min var like ved
og hæin sku vara grom og gild
og sterk og snill
nå har je vørti vaksin
og je skjønne mer ta livets gang;
uskyldstid, de unges hang
tell drøm og fantasier
slottet mitt er bytte ut med hårdagslivets stuer
Even min er grå og skakk profilen har fått buer
gode fe
sku’ følje med
og passe påat æillting fint sku’ skje
og gi meg det je ville ha
men hu la tell og trakk ifra..
...
hu har nok hølle ord
for inga drømmeprins på denni jord
kæin vara meg så nær og kjær
som’n Even er
for Even er ta kjøtt og blod
så varm og god
DILEMMA
(Dilema)
(norsk tekst Anne Lande)
Je har hamne i ei klemme
åssen ska det hele gå
for je blir så mo i knea
hår gong Even kjæm og banke på
men Even kæin je da fell itte få
ja, her går je rundt og drømme
men det veit’n itt’no om
har je miste sæins og samling
ska je seie no’ hell late som
je har kjint’n hele livet
vi har vekse opp i lag
vi har græte, ledd og knive
er mitt svermeri et sjølbedrag?
et forunderli’ dilemma
Even Even Even dag og natt!
fortæl je’n det – kæin æillting bli bra
hell så kjæm’n kæinskje itte att
fortæl je’n det – kæin æillting bli bra
hell så kjæm’n kæinskje æiller att
je kæin få meg en kjærest hell miste en venn
KJÆFTSMELLA
(tekst Anne Lande / musikk Per Husby)
Nå må du tie still
nå får du jammen hølle opp
gi meg litt fred kæin itte vi bli venner du og je
Je er så lei ta kjæft’n din som går og går og går
je blir helt ør og lei og pådræg mej snart magasår!
Nå stæinse du med skrål og skrekk og gru,
og huttetu!
Je har fått nok og skrik du mer nå kæin du ratt få brokk!
Je har jo skjønt
at je var gø’llei,
men je sa da omf’rladels’ åt dej
Slutt å vara guffen, kranglevoren,
sur og slæm
kom gi meg nå en klæm!
Foto Bjørn Stendal